– Avgiftshopp for veksthus kan gi avvikling, ikke omstilling
Gartnerhallen reagerer på regjeringens forslag om å øke CO₂-avgiften for veksthusnæringa med 185 prosent.
Gartnerhallen reagerer på regjeringens forslag om å øke CO₂-avgiften for veksthusnæringa med 185 prosent.
I går la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett, med foreslått økning i CO₂-avgiften for naturgass og propan i veksthusproduksjoner på 185 prosent. Det kan få store konsekvenser for norsk produksjon av blant annet tomat og agurk.
Regjeringen begrunner forslaget med behovet for å redusere klimagassutslipp og sikre likere prising av utslipp. Gartnerhallen mener på sin side at forslaget må utsettes, inntil en god plan for omstilling og tilhørende virkemidler er på plass.
– Dette handler ikke om å stoppe omstillingen. Tvert imot handler det om å lykkes med å få den til. Når alternativene ikke er på plass, risikerer vi at avgiftsøkningen svekker produsentenes muligheter til å investere i løsningene som faktisk reduserer utslippene, sier Gunn Jorunn Sørum, organisasjonssjef i Gartnerhallen.
Den norske veksthusnæringa har over flere år gjennomført en omfattende omstilling og utslippsreduksjon. En SINTEF-rapport fra 2022 viser at CO₂-utslippene fra norsk veksthusproduksjon er redusert med 75 prosent i perioden 1989 til 2020.
– Norske veksthusprodusenter har vist stor omstillingsvilje gjennom flere tiår. Nå trenger vi rammebetingelser som gjør det mulig å ta de neste stegene. For å lykkes med videre utslippskutt, må produsentene ha tilgang på teknologi, energi og kapital til å investere, sier Sørum.
Den norske veksthusnæringa har hatt betydelige utslippsreduksjoner de siste årene, samtidig som produksjonen og norskandelen har økt.
For mange utenfor næringa kan elektrifisering framstå som en enkel løsning, men virkeligheten er mer kompleks.
– Fagmiljøene peker på begrenset kapasitet i strømnettet som en viktig barriere for elektrifisering. I flere områder kan tilstrekkelig nettkapasitet tidligst forventes fra 2032. Da er ikke elektrifisering et alternativ, forklarer Sørum.
Naturgass og propan brukes heller ikke bare til oppvarming av veksthusene. Ved forbrenning av gassen dannes CO₂, som fungerer som en viktig innsatsfaktor i fotosyntensen i planteproduksjonen. En overgang til andre energikilder for oppvarming krever derfor samtidig tilgang på alternative CO₂-kilder, for å opprettholde produksjon.
Gartnerhallen er bekymret for konsekvensene av at kostnadene øker raskt for norske produsenter, som allerede møter sterk importkonkurranse.
– Dersom norsk produksjon blir mindre konkurransedyktig, kan resultatet bli redusert norsk produksjon og desto mer import, advarer Sørum.
I budsjettforslaget legger regjeringen til grunn at avgiftsøkningen over tid vil bli kompensert gjennom jordbruksoppgjøret. Gartnerhallen mener imidlertid at dette ikke gir produsentene noen garanti for kostnadsdekning.
– Det er stor forskjell på at en kostnad inngår i tallgrunnlaget for forhandlingene, og at den faktisk blir kompensert. Mange veksthusprodusenter kan bli sittende igjen med betydelige merkostnader om dette forslaget blir en realitet. Det vil redusere lønnsomheten, konkurransekraften og ikke minst investeringsevnen som er avgjørende for å lykkes med videre omstilling, sier hun.
Gartnerhallen mener klimaomstilling må vurderes i sammenheng med mål om økt norsk matproduksjon og styrket selvforsyning.
– Det er fullt mulig å ha to tanker i hodet samtidig, og legge en plan som både kutter utslipp og samtidig styrker norsk matproduksjon. Vi må ikke havne i en stiuasjon der produksjonen flyttes ut av landet og utslippene opprettholdes, bare i et annet land. Da har vi verken styrket klimaet eller matberedskapen, sier organisasjonssjefen.
Gartnerhallen mener den foreslåtte avgiftsøkningen må utsettes, inntil en konkret og tidsfestet omstillingsplan er utarbeidet i samarbeid med næringa. Planen må ta hensyn til nødvendig nettkapasitet, tilgang til alternative energikilder og CO₂-forsyning og målrettede støtteordninger i omstillingsperioden.
– Vi er positive til videre klimaomstilling i norsk veksthusnæring. Norske produsenter har allerede kuttet utslippene betydelig. Samtidig må vi sørge for at omstillingen bidrar til mer norsk matproduksjon, ikke mindre, avslutter Sørum.