Unge grøntprodusenter med tro på fremtiden
De representerer framtida i grøntnæringa. Møt tre unge Gartnerhallen-produsenter som tror på norsk frukt- og grøntproduksjon og ser muligheter der andre ser utfordringer.
De representerer framtida i grøntnæringa. Møt tre unge Gartnerhallen-produsenter som tror på norsk frukt- og grøntproduksjon og ser muligheter der andre ser utfordringer.
Det krever lange dager, stor innsats og et sterkt engasjement å produsere norske frukt- og grøntprodukter. For de unge Gartnerhallen-produsentene Filip Green, Sigurd Meland og Ole Amund Bonden Hørthe handler det imidlertid om langt mer enn arbeid. Det handler om å levere kvalitet til norske forbrukere, bidra til folkehelsen og være en del av et fagmiljø som skaper både stolthet og fremtidstro.
Vi treffer guttene på det ukentlige "Rampemøtet" på Espedal Handelsgartneri. Møtet avholdes hver tirsdag gjennom hele sesongen, og samler både ansatte og tillitsvalgte i Gartnerhallen, BAMA, pakkerier og produsenter.
Alle tre er enige om at det er mye som gjør produsentlivet meningsfylt.
– Det beste med å være produsent er variasjonen og muligheten til å tilby den norske befolkningen sunne produkter av høy kvalitet. Det er motiverende å levere varer man er stolt av, sier Filip Green.
For Sigurd Meland er det nettopp variasjonen som gjør yrket spesielt.
– Ingen dager er like, forteller han.
Ole Amund Bonden Hørthe trekker frem samfunnsoppdraget som en viktig drivkraft.
– Vi bidrar til at folk kan spise mer sunne, norske råvarer. Det er fint å kunne være med på å gjøre befolkningen litt sunnere gjennom det vi produserer, sier han.
Mange utenfor næringen har begrenset innsikt i hva som ligger bak produktene som møter forbrukerne i butikkhyllene.
– Vennene våre synes det er spennende å se hvordan produktene faktisk blir til. Mange blir overrasket over hvor mye fysisk arbeid som ligger bak frukt- og grøntproduksjonen, forteller Ole Amund.
Sigurd peker på en annen faktor som påvirker hverdagen i langt større grad enn mange er klar over.
– Været spiller en enorm rolle for hvordan avlingen blir. Det er kanskje ikke alle som tenker over hvor avhengige vi er av værforholdene gjennom sesongen, sier han.
Selv om mange forbinder produksjonen med sommermånedene, er arbeidet i realiteten helårlig. Vinteren brukes til planlegging, vedlikehold og forberedelser til neste sesong. Når våren kommer, intensiveres arbeidet, og fra mars og april starter en ny vekstsesong som varer langt utover høsten. For mange fortsetter også leveransene gjennom vinteren takket være lagringsprodukter.
I høysesongen kan dagene bli lange.
– Det er hektisk hele døgnet, og det blir ikke så mye tid til andre ting. Søvn blir det også ofte litt lite av, sier Filip med et smil.
Alle tre understreker betydningen av å være en del av et aktivt produsentmiljø. Selv om mange jobber på hver sin gård, skaper møtene med andre produsenter både faglig utvikling og fellesskap.
– Det er viktig, spesielt for unge produsenter, å kunne diskutere, samarbeide og møte andre i bransjen, sier Filip.
Ole Amund trekker frem verdien av relasjonene som bygges mellom generasjonene.
– Man får møte menneskene bak produktene og navnene man har hørt om hele oppveksten gjennom foreldrene sine. Det betyr mye, sier han.
Sigurd mener fellesskapet er spesielt viktig når utfordringene melder seg.
– Man sitter ofte på hver sin tue og jobber med sitt eget. Da er det godt å ha et miljø som skjønner hva man går gjennom, og som kan dele både gode og dårlige erfaringer. Når været skaper utfordringer, er det fint å vite at man ikke er alene om det, forteller han.
Når de ser fremover, tror de unge produsentene at teknologi vil få stadig større betydning i norsk frukt- og grøntproduksjon.
– Jeg tror vi vil få mer teknologi inn i driften som kan hjelpe oss å jobbe mer systematisk og effektivt, sier Sigurd.
Samtidig understreker Ole Amund at de grunnleggende agronomiske prinsippene vil bestå.
– Agronomien vil fortsatt være fundamentet, men teknologien kan hjelpe oss på mange områder. Samtidig ser vi utfordringer knyttet til tilgang på arbeidskraft, og det kan gjøre investeringer i teknologi enda viktigere fremover, sier han.
Han mener også at næringen kan hente verdifull læring fra ulike produksjonsformer.
– Det er mye kunnskap fra økologisk drift som kan tas med videre inn i den konvensjonelle produksjonen, påpeker Ole Amund.
For Filip er utviklingen innen plantevern et område som vil få stor betydning.
– Hvordan plantevernet utvikler seg, vil ha mye å si for hvordan grøntproduksjonen ser ut i fremtiden, sier han.
Når samtalen dreier inn på Gartnerhallen, kommer stoltheten tydelig frem.
– Gartnerhallen har et kvalitetsrettet omdømme. De fleste forbinder Gartnerhallen med god kvalitet og gode varer, og det er stas å være en del av det, sier Filip.
Sigurd nikker gjenkjennende.
– Jeg er stolt av å kunne levere kvalitet til den norske forbrukeren, sier han. Men det handler ikke bare om produktene. For alle tre er menneskene i organisasjonen en like viktig del av medlemskapet.
Gjennom Gartnerhallen møtes produsenter med ulik erfaring, bakgrunn og kompetanse. Her deles kunnskap, erfaringer og ideer som bidrar til å utvikle både den enkelte produsent og hele næringen.
En av arenaene de setter aller størst pris på, er Gartnerhallens årskonferanse GRØNT. Her samles produsenter fra hele landet for faglig påfyll, inspirasjon og nettverksbygging. Filip, Sigurd og Ole Amund er ikke i tvil om at de skal delta også neste gang.
Alle tre gleder seg allerede til GRØNT 2026, hvor de ser frem til å møte gamle kjente, lære mer om næringen og ikke minst bli kjent med nye mennesker som deler den samme lidenskapen for norsk frukt- og grøntproduksjon.