Viktige grep for den norske grøntnæringa i jordbrukets krav

Laster...

Viktige grep for den norske grøntnæringa i jordbrukets krav | Gartnerhallen

Faglagene i jordbruket har i dag lagt fram sitt krav i årets jordbruksforhandlinger. Organisasjonene i grøntnæringa, Gartnerhallen, Nordgrønt, Produsentforeningen 1909 og Kontraktdyrkernes Landslag, mener kravet inneholder viktige og nødvendige grep for å styrke norsk frukt- og grøntproduksjon.

– Den norske grøntnæringa har store vekstmuligheter og kan bidra til økt produksjon, styrket beredskap og verdiskaping, i tråd med regjeringens og Stortingets mål for landbrukspolitikken. Dette er et krav som viser at faglagene tar grøntnæringas utfordringer og muligheter på alvor, sier Nils Olve Gillund, styreleder i Gartnerhallen.

Organisasjonene peker særlig på at kravet i stor grad reflekterer behovet for bedre lønnsomhet, redusert risiko og økt investeringsevne i grøntsektoren.

– Norsk grøntproduksjon er blant de mest markedsutsatte delene av jordbruket. Når kravet fra faglagene anerkjenner behovet for målretta virkemidler, er det et viktig signal til norske grøntprodusenter, sier Laurits Stokkeland, styreleder i Nordgrønt.

Grøntnæringa understreker at store deler av produsentenes inntekter hentes i markedet, samtidig som kostnadsveksten de siste årene har vært betydelig. Forutsigbare rammevilkår som bidrar til kostnadskompensasjon, risikoavlastning og investeringer er avgjørende for å sikre produksjon og rekruttering framover.

– Vi er glade for at viktige prioriteringer fra et samlet produsentledd i grøntnæringa har fått gjennomslag i kravet. Det viser at vi blir lyttet til når vi står samlet, sier Hans Albert Huseby, styreleder i Produsentforeningen 1909.

For industriprodusentene markerer forslaget om innføring av et eget pristilskudd til industripotet en særlig viktig seier.

– Nå er det avgjørende at staten følger opp med et tilbud som faktisk gir grøntnæringa mulighet til å levere på samfunnsoppdraget: økt norsk produksjon av frukt og grønt, økt kvalitet og styrket beredskap, sier styreleder i Kontraktdyrkernes Landslag, Ole Andreas Ringdal Brekke.

Organisasjonene har nå store forventninger til at staten følger opp viktige tiltak fra jordbrukets krav i sitt tilbud.

– Vi forventer også at staten vil levere på tiltak som kan bidra til styrket konkurransekraft for den norske grøntnæringa, med midler til et eget Kvalitetsprosjekt. I tillegg forventer vi enda kraftigere virkemidler for bærproduksjon og økologisk produksjon spesielt, for å følge opp regjeringens ambisjoner på området, avslutter Nils Olve Gillund.

Oppsummering av jordbrukets krav

Under kan du se en oppsummering av viktige punkter i faglagenes krav for grøntnæringa:

	Grøntnæringas innspill	Faglagenes krav
Målpriser	+ 5 %. 40 øre/kg potet.	+ 5 %. 35 øre/kg potet.
Pristilskudd	+ 5 %	+ 5 %
Pristilskudd bær	+ 50 %	+ 15 %. Industribær + kr.1,2
Pristilskudd øko	+ 3 kr/kg	+ 2,50 kr/kg. Salat + 1,25 kr/stk. Urter avvikles.
Pristilskudd industripotet	+ 30 øre/kg	+ 25 øre/kg
Fruktlagertislkudd	+ 5 %	+ 5 %
Arealtilskudd	+ 5 %	+ 8 %, med endret soneinndeling
Arealtilskudd øko	+ 1100 kr/daa	Ingen endring
Kvalitetsprosjekt	Bevilgning over 3 år til prosjekt	Ikke omtalt
Bærekraftsprosjektet	Oppfølging av prosjektet i 3 år	Oppfølging av prosjektet i 3 år
Investeringsvirkemidler	Tilskudd til ny teknologi og mobile enheter	Investeringsstøtte til mobile produksjonsmidler også etter en introduksjonsfase
Investeringsvirkemidler	Øremerkede midler til frukt og grønt	Støtte til investeringer i korn-, frukt-, grønt- og veksthusnæringen skal prioriteres.
Investeringsvirkemidler	Støtte til arbeiderboliger	Ikke omtalt
Risiko/produksjonssvikt	Helhetlig gjennomgang av risikonivå og -ordninger i grøntnæringa	Sette ned partssammensatt arbeidsgruppe for å vurdere klimarelatert risikonivå og nødvendige risikoavlastningsordninger for grøntnæringa.
SMIL / Drenering	Vesentlig økte rammer	+ 39 mill. kroner (LUF) + 17 mill. kroner (SMIL)
Økologisk	Midler til helkjedeavtaler	Prioritert tiltak innenfor utviklingsmidlene
Kadmium	Langsiktig ordning for risikodeling fra 2027 og utover.	Løsning som ivaretar produsenter og hensyn til mattrygghet også i statsbudsjettet for 2027.